Rasehistorie:
Australian Shepherd er faktisk ikke noe australsk rase, men er utviklet i USA. Det finnes mange forskjellige fortellinger om rasens opphav, som det også gjør for så mange andre raser. Mye av dette er antagelser.
Trolig er rasen en blanding av Spanske, Baskiske og Australske gjeterhunder som siden ble blandet med Britiske gjeterhunder som bosetterne fra Østre Nord Amerika hadde med seg til Vesten i forbindelse med guldrushet. Navnet menes å komme fra sammenligninger med de baskiske gjeterhundene som kom til USA via Australia på 1800 tallet. Det sies at den stammer bl.a. fra Pyreneisk gjeterhund, Collie, Border Collie og også den nå utdødde Smithfield-hunden.
Legenden skal ha det til at indianerne i det ville vesten mente disse hundene med "spøkelsesøyne" var hellige. De unngikk derfor hundene og deres eiere. Aussien vokste fram blant nybyggerne i vesten. Disse var ofte fattige. Hundene deres måtte være meget allsidige. Disse hundene måtte være hurtige, hardføre, lydige, intelligente, voktende, værharde og utholdende. Dette var egenskaper de avlet på gjennom mange år som sørget for utviklingen av aussien.
Aussien har visse likheter med hunder i Australia, f.eks. German Collie, men de aussiene som finnes i Australia i dag kommer fra USA, England og Sverige.
Aussien var relativt ukjent utenfor ranchene i vesten. Det ble brukt navn som Spanish Shepherds, California Shepherds, Pastor dogs, Blues. Dette forandret seg da Jay Sisler viste at hundenes intelligens og atletiske evner kunne brukes til andre ting. Hans trickhunder turnerte på rodeoer på 50-60 tallet. Det aller størtse gjennombruddet kom da hundne ble brukt i store Hollywood filmer som Disneys: Run Appaloosa Run og Stub: The Greatest Cowdog in the West. Disse hundene viste seg så fantastiske at folk reiste til vesten for å se dem og kom ofte tilbake med noen selv. Mange av dagens aussier kan spores tilbake til Sislers rodeohunder.
I 1957 ble rasen administrert under ASCA (Australian Shepherd Club of America). Samme året ble National Stock Dog Registry (NSDR) den offisielle registreringskanalen for rasen.Rasen ble ikke offisielt godkjent av AKC (Amerikanske Kennelklubben) før 1993. Da fikk rasen sin offisielle standard som den norske standard er basert på.
Den første utstillingen ble holdt i Tucson, Arizona i 1958 med rundt 15 deltagende hunder. Det fantes ingen rasestandard for den første kom ikke før enn i 1961.
Besøk gjerne Australian Shepherd`s Historical Photos for spennende bilder av rasens utvikling.
Temperament:
Aussien er en følsom hund som ikke nødvendigvis vil forstå hvorfor den blir plassert i hagen eller hundegård. Ikke gå til anskaffelse av en aussie av den tro at den vil oppføre seg som en retriever. Det vil den mest sannsynlig ikke. Hvordan er så en aussie? Den er en energisk, lekelysten, intelligent og føyelig hund som er mest fornøyd om den har en jobb å gjøre. Aussien kan være en ypperlig, rolig familiehund om den gis nok fysisk og psykisk aktivisering. Aussien er en kjærlig og lojal kompanjong. Den er beskyttende av natur og vil vokte familien sin. Det vil si at hunden er en ypperlig vakthund. Aussien er noe reservert overfor fremmede og vil derfor ikke hive seg i armene på alle den møter. Aussien er sjelden kranglete og går stort sett godt sammen med andre hunder og dyr.
Gjeting:
Aussien ble avlet til å gjete. Denne egenskapen er essensiell for hundens eksistens. Om aussien ikke får gjete dyr, vil den kunne finne andre mål. Dette kan være andre kjæledyr, barn, biler osv. Noen ganger kan hunden nippe til en ankel eller ta tak i en hånd for å gjete personer. Dette kan tolkes som agressivitet. Gjetelysten er allikevel ikke universell og kan trenes til positive opppgaver. En god gjeterhund vet tross alt hvor og når det skal jobbes.
Intelligens:
Aussien er meget intelligent. Den skal kunne lære og øyeblikkelig respondere forholdsvis komplisserte kommandoer i tillegg til å kunne jobbe/tenke selvstendig i forbindelse med å holde kontroll over flokken. Mange mennekser tror de ønsker seg en intelligent hund. Dette kan være både lykke og ulykke. Om en skal ha en hund som skal være lukket i bur eller innestengt alene hjemme mesteparten av dagen mens familien er på jobb, ønsker en ikke en altfor intelligent hund som strømmer over med ideer og ønske om stimulering. En intelligent hund vil lete etter noe å gjøre, og det finner den. Om den ikke får intelligente oppgaver, dvs tilstrekkelig hjernetrim, vil hunden finne på noen selv. For eksempel reie opp senga, omorganisere potteplanter eller ommøblere. Det er ikke sikkert en er enig med hunden om resultatet. En aussie kan gjerne finne på å kaste ball med seg selv. Med andre ord trenger aussien en eier som er klar over denne utfordringen og har evne og tid til å møte den. Det er sjelden en aussie er tilfreds med å kun være kosehund.
Energinivå:
Aussien er en utholdende atlet. Den skal kunne arbeide hele dagen og bevege seg flere mil, når som helst klar til å spurte, kjappe vendinger og bråstopp. Aussien kan og elsker å hoppe. Den hopper gjerne en meter opp i luften fra stillestående, snur og hopper igjen som en jo-jo. Den elsker også å klatre og leke. Den kan gjerne finne på å klatre i trær.
Australian shepherd er en mellomstor, lett rektangulær, sterk og meget bevegelig hund, aktiv og livlig.
Hode: Solid og tørt, snutepartiet av samme lengde som skallen eller noe kortere. Lett hvelvet skalletak og ubetydelig markert nakkeknøl. Snute og skalle i parallelle plan, markert stopp. Snuten godt utfylt, profilene rettskåren og nesebrusken av farge som avhenger av pelsfargen. Øyne: mandelformede, brune, blå, ravfargede, eller variasjoner og kombinasjoner av disse fargene. Øyelokkskantene er pigmentert i samsvar med øyenfargen, øynene har et livlig og våkent uttrykk. Ører: trekantede, middels store, høyt ansatt, tipper over eller bæres som rosenører. Bitt: Saks- eller tangbitt. Hals: middels lang, sterk, lett buet. Kropp: dyp og lang brystkasse med godt buede ribben. Rett og sterk rygg, lend og kryss lett buet. Lett opptrukket buklinje. Ben: gode vinkler både i for- og bakpart, kraftig, men ikke klumpet benstamme, rette og parallelle for- og bakben. Lave haser som skal stå leddrett mot bakken. God muskelfylde i bena. Poter: lett ovale, godt sluttet og hvelvet, med sterke tredeputer. Hale: rett. medfødt kort eller kupert (forbudt i Norge) og ikke mer enn 10 cm. lang. Bevegelser: Frie og lette. Pels: middels grov, middels lang, rett eller bølget, motstår vind og væte, med mer eller mindre tett underull avhengig av klimaet den ferdes i. Pelsen er kort og bløt på hode, ører, forsiden av forbena og nedenfor hasespissen. Farge: blue merle, sort, red merle og rød, alle med eller uten hvite tegninger og/eller tanfargede flekker. Skulderhøyde: hannhund 50-58 cm, tispe 45-52 cm.