Untitled Document

JOHNNY

Johnny fikk jeg av mine foreldre i bursdagspresang da jeg fylte 18 år. Jeg hadde mast lenge om egen hund på den tiden. Han ble født i september i Porsgrunn. Han kom ikke fra noen etablert oppdretter og det ble en dyr erfaring senere da det viste seg at han var "krypt" og hadde hjertefeil. Dette gikk både utover vennskap og økonomi, dessverre.

Jeg trente lydighet med Johnny i begynnelsen. Han startet med å være veldig ivrig etter å lære, men viste raskt at det ikke var så mye han orket. I tillegg trente jeg da med en hundeklubb som praktiserte harde metoder mot hundene. Fersk som hundeeier var jeg og det var ingen som hadde hørt om klikker på den tiden. Dette tok nok motet både fra Johnny og meg. Han nektet å apportere resten av livet etter en trening med klubben, for eksempel. Vi fikk sølvmerket i lydighet og stoppet med det.

Johnny fikk være familiehund og venn resten av livet. Han elsket å være med på tur og kom alltid på innkalling. Dessverre ble han tatt ev en stor svart hund på trening som valp og det preget ham noe. Han var aldri glad i sorte hunder etter det. Ellers var Johnny verdens beste kamerat og en typisk golden på mange måter: elsket vann, mennesker og mat.

Johnny var kun noen år gammel da han begynte å legge seg ned på tur. Han hadde også pusteanfall som snuten ble helt hvit. Dyrlegen forstod ikke helt hva som feilte ham og mente han kunne ha antydning til magevregning. I ettertid har man forstått at Johnny hadde hjerteproblemer og det var også det han døde av, 8 år gammel. Da fikk han akutte pustevansker igjen og de ga seg ikke. Han gikk i lungeødem. Da ville jeg at han skulle få slippe mer smerter og bestemte at han skulle sovne inn der og da. Jeg var i Bergen helgen den og måtte ta denne avgjørelsen over telefon til mine foreldre som passet ham for meg. Ikke lett det, men jeg angrer ikke på at Johnny fikk slippe da.

JOHNNY Johnny fikk jeg av mine foreldre i bursdagspresang da jeg fylte 18 år. Jeg hadde mast lenge om egen hund på den tiden. Han ble født i september i Porsgrunn. Han kom ikke fra noen etablert oppdretter og det ble en dyr erfaring senere da det viste seg at han var "krypt" og hadde hjertefeil. Dette gikk både utover vennskap og økonomi, dessverre. Jeg trente lydighet med Johnny i begynnelsen. Han startet med å være veldig ivrig etter å lære, men viste raskt at det ikke var så mye han orket. I tillegg trente jeg da med en hundeklubb som praktiserte harde metoder mot hundene. Fersk som hundeeier var jeg og det var ingen som hadde hørt om klikker på den tiden. Dette tok nok motet både fra Johnny og meg. Han nektet å apportere resten av livet etter en trening med klubben, for eksempel. Vi fikk sølvmerket i lydighet og stoppet med det. Johnny fikk være familiehund og venn resten av livet. Han elsket å være med på tur og kom alltid på innkalling. Dessverre ble han tatt ev en stor svart hund på trening som valp og det preget ham noe. Han var aldri glad i sorte hunder etter det. Ellers var Johnny verdens beste kamerat og en typisk golden på mange måter: elsket vann, mennesker og mat. Johnny var kun noen år gammel da han begynte å legge seg ned på tur. Han hadde også pusteanfall som snuten ble helt hvit. Dyrlegen forstod ikke helt hva som feilte ham og mente han kunne ha antydning til magevregning. I ettertid har man forstått at Johnny hadde hjerteproblemer og det var også det han døde av, 8 år gammel. Da fikk han akutte pustevansker igjen og de ga seg ikke. Han gikk i lungeødem. Da ville jeg at han skulle få slippe mer smerter og bestemte at han skulle sovne inn der og da. Jeg var i Bergen helgen den og måtte ta denne avgjørelsen over telefon til mine foreldre som passet ham for meg. Ikke lett det, men jeg angrer ikke på at Johnny fikk slippe da.